Merete Louise's Åge-opplevelse

Mitt møte med Åge... da blir det igrunn vanskelig å bare velge ET av dem, ettersom ALLE møtene har betydd utrolig mye for meg. Men jeg har noen øyeblikk som jeg aldri, aldri vil glemme. Som første gang han virkelig så inn i mine øyne, og samtidig tok min hånd og hilste på meg som en likeverdig. Og overraskelsen jeg fikk da han sa mer enn bare "heisann" når han hilste på meg. Jeg fikk følelsen av at han virkelig ville prate, noe som var litt stort for meg. Jeg er vandt til at INGEN vil prate, eller i det hele tatt vil se på meg.

Jeg husker så godt da jeg traff han i Sandnes i September 2008. Jeg var så utrolig nervøs for å gå bort til han da, selv om det ikke var første gang. Igrunn var jeg livredd. Så livredd at jeg følte jeg skulle svime av, men smilet hans myknet nervene en del. At han så på meg og sa at "Næmmen, det er jo kjentfolk her jo" med varme og vennlighet i blikket. Det var ikke det kalde, uvennlige, skumle blikket som jeg vanligvis møter. Bare det roet nervene litt. Jeg turte å gi han en sjokolade. Jeg turte å spørre om et fellesbilde med meg og venninna mi, selv om hele kroppen SKREK om at jeg såvisst ikke turte det. Å takle de 4 klemmene han gav den dagen, gav meg mot og styrke. Det var en utfordring, hver eneste klem, men også noe jeg trengte, og derfor også noe godt.

Ja... litt tilbake i tid, så opplevde jeg også noe som var litt artig, syns jeg. På en WIG WAM konsert i Kvinesdal i 2006, så skulle jeg gien t-skjorte til Åge, og han signerte den. Det var morsomt =)

Dette begynner å bli en del nå, men jeg sa jo at det var vanskelig, for det er virkelig sånn at hver eneste møte med Åge er en stor, lærerik, minnerik, sterk opplevelse.

Sist jeg møtte han, i Mars 2009, så var det som om han løftet meg opp fra sykesenga, og jeg hoppet av scenen etterpå. Jada, jada, jeg var syk, men det er terapi å høre hans musikk live, og det er terapi å møte han. Og det å tørre å rope "Hade Åge" gjennom en folkemengde, så mange mennesker sannsynligvis hørte det på kjøpesenteret, det var et av mange gjennombrudd for meg, etter at jeg ble Åge og WIG WAM fan. 

Jeg håper det blir mange, mange flere opplevelser i fremtiden, som det har blitt i fortiden. Jeg blir aldri lei av hans utrolig praktfulle stemmeprakt, hans vesen når han er på scenen, hans utrolig fine, stemningsfulle musikk, hans evne til å dra publikum med seg opp i skyene.... og spesielt hvordan han er som menneske. 

Jeg takker deg, Åge Sten Nilsen, for du har åpnet mine øyne, og hjulpet meg å tenke positivt og se fremover igjen =) Det er jeg EVIG takknemlig for =) Skulle ønske jeg kunne gi noe tilbake =)

Rock 'n' Roll ^^ 

- ML -